Jürgen Habermas

Jürgen Habermas ble tildelt Holbergs internasjonale minnepris i 2005. Foto: Marit Hommedal/Scanpix/Holbergprisen

Jürgen Habermas (f. 1929) er blant de av vår tids store tenkere. Hans arbeider spenner over et bredt faglig spekter, blant annet filosofi, etikk, samfunnsteori og sosiologi, politisk teori, rett og rettsteori.

Holbergprisens fagkomités begrunnelse:
"Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett. Hans forskning spenner tematisk vidt og har en uvanlig tverrfaglig tyngde. Habermas har på avgjørende vis bidratt til forståelsen av rasjonalitet, etikk, legitimitet, offentlig meningsutveksling, modernitet, det post-nasjonale samfunn og europeisk integrasjon. Hans intellektuelle gjennombrudd kom med Strukturwandel der Öffentlichkeit (1962), en studie av forvandlingen av den offentlige sfære, som gir et originalt bidrag til demokratisk teori ved å knytte sammen empirisk og teoretisk forskning fra en rekke disipliner. Hans opus magnum er Theorie des kommunikativen Handelns fra 1981, der han legger et nytt grunnlag for kritisk samfunnsteori og drøfter muligheten av en herredømmefri offentlig kommunikasjon. Diskursteorien om rett og deliberativt demokrati er behandlet i Faktizität und Geltung (1992), og hans demokratiforståelse videreutvikles i aktuelle artikler om det flerkulturelle samfunn, nasjonalisme og globalisering samlet i Die Einbeziehung des Anderen (1996) og Die Postnationale Konstellation (1998). I den senere tid har Habermas blant annet arbeidet med filosofiske og etiske grunnlagsproblemer.

Habermas har hatt eksepsjonell internasjonal innflytelse innen svært mange fag."

Religion i den offentlige sfære

Internasjonale forskere fra hele verden deltok på Holbergprisens symposium i forbindelse med tildelingen. Et sentralt tema er Eisenstadts forestilling om multiple moderniteter. Les mer.

Om Jürgen Habermas

Jürgen Habermas er blant de av vår tids store tenkere. Hans arbeider spenner over et bredt spekter av humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag, blant annet filosofi, etikk, samfunnsteori og sosiologi, politisk teori, rett og rettsteori. I tillegg har han deltatt aktivt i debatten om problemstillinger som han selv har definert som etisk-politiske. Les mer.